Norsk Vann har gitt ut en ny veiledning som viser hvordan kommuner og andre vannverkseiere kan gå fram for å sikre seg at abonnentene har installert sikring mot tilbakestrømming.

Veiledningen beskriver det juridiske grunnlaget for å kreve tilbakestrømssikring, og hvordan vannverkseier kan kartlegge abonnenter med særlig behov for tilbakestrømssikring og følge opp disse.


Det er stadig større og mindre tilbakestrømmingshendelser, selv om de fleste får liten oppmerksomhet siden de ikke fører til helseskade. Noen få hendelser rammer derimot mange mennesker, fører til sykdomsutbrudd, påfører kommunen store utgifter og kan svekke tilliten til vannforsyningen.

Selv om tilbakestrømssikring er et kjent fenomen, mangler mange abonnenter tilfredsstillende sikring. Norsk Vann har derfor fått Fredrik Ording i Asplan Viak til å forfatte denne veiledningen som beskriver hvordan kommunen kan gå fram for å få dette på plass, og hvilke forvaltningsmessige virkemidler kommunen har til disposisjon.

Samtidig med denne veiledningen utgir Norsk Vann en kort veiledning rettet først og fremst mot bygningseiere/abonnenter og VVS-/rørleggerbransjen. I tillegg er VA/Miljø-blad nr. 61 under revisjon og vil foreligge i ny versjon innen kort tid.Tilbakestromssikring minirapport

Hvordan skjer tilbakestrømming?

Det er to hovedårsaker til tilbakestrømming, enten ved trykkfall/trykkløst kommunalt nett, eller ved at abonnenten har interne pumpesystemer med høyere trykk enn kommunens vanntrykk og det er teknisk eller manuell svikt slik at vann eller andre væsker pumpes inn på nettet via et tappepunkt.
Slik tilbakestrømming av vann eller andre væsker fra en kran eller tilkobling kan gå til kraner i samme hus og forurense drikkevannet, eller ut på det offentlige nettet.

Hvem er ansvarlig for at tilbakestrømssikring er på plass?

Etter vannverkets abonnementsvilkår eller sanitærreglement er det abonnenten som er ansvarlig for at det er installert tilbakestrømssikring på vanninntak og tappepunkter.
Etter plan- og bygningsloven med forskrifter er det eier av bygning som er ansvarlig. Dette er ikke alltid den samme som abonnenten.

Hva er kommunen forpliktet til?

Kommunen som vannverkseier er ifølge drikkevannsforskriften forpliktet til å sikre drikkevannet mot forurensning. Sikkerhet mot tilbakestrømming er en av flere oppgaver for å oppfylle dette kravet. Kommunen kan ikke fraskrive seg dette ansvaret med henvisning til at lovverket pålegger abonnenten å sørge for sikring. Mattilsynet stiller krav om at kommunen som vannverkseier arbeider med tilbakestrømming hos abonnentene gjennom kartlegging, pålegg m.m.

Videre har kommunen en oppgave som plan- og bygningsmyndighet, som skal påse at den som oppfører eller eier byggverk sørger for at blant annet tilbakestrømssikring er på plass iht. lovverket.

I tillegg er kommunen selv abonnent og eier av kommunale bygninger som avløpsanlegg, helseinstitusjoner og svømmebasseng, og har dermed ansvar for å sikre disse. Alt i alt kan kommunen opptre med tre «forskjellige hatter», som vannverkseier, som plan- og bygningsmyndighet, og som abonnent.Forside rapport 215